Stedet Bovallstrand
”Sørgelig og dystert, klipper og atter klipper, skogløse fjell, ingen trær, ingen busker, ikke noe grønt”. Bovallstrand har ikke alltid blitt betraktet som et solrikt ferieparadis, i alle fall ikke i denne beskrivelsen av den svenske vestkystens landskap fra 1855. Men allerede da, på 1800-tallet, ble det ansett som sunt med kalde bad og frisk havluft. Så turistene hadde tross alt gode grunner til å dra hit.
Røft vær, stormer og skipsvrak
Ellers var det mest sjømenn som besøkte stedet, som regel ytterst ufrivillig. De fleste kom fra Nordsjøen og skulle deretter videre til Oslofjorden eller sørover til Kattegat. På grunn av hard sjø og veldig sterke vinder hendte det at skipene drev inn mot land og ble knust mot skjær og holmer. I beste fall kunne de med losenes og kystbefolkningens hjelp komme seg inn mellom holmene, ankre opp og vente på bedre vær. Men slett ikke alltid. I årene fra 1840 til 1880 kjenner man til åtte havarier. Vi får håpe at de nøt sine kalde bad og den friske havluften.
Samfunn i den ytterste delen av kystlinjen
Det dårlige været preget også livet på land. Iskalde vinder som sjømil etter sjømil hadde skutt fart over havet sammen med salt, regn og kulde gjorde livet tøft for både husene og befolkningen. For å beskytte husene mot fukt og råte krevdes det solide konstruksjoner. Rundt århundreskiftet ble husene i Bovallstrand bygd etter en standard som var langt bedre enn f.eks. på landsbygden.
Sildeperioden
Men ingen ble mette av å snekre på huset sitt eller å ånde inn havluften. Akkurat som i de fleste kystsamfunn var arbeidsmulighetene i Bovallstrand lenge begrenset til å fiske sild, hugge stein eller å frakte disse varene. Men med tiden gikk fisket stadig dårligere. Silden er kjent for å komme og gå litt som den vil, og det gjorde den også i Bovallstrand. I sildperioden levde man godt på fisket, men når silden vandret videre, like plutselig som den kom, stod befolkningen igjen. Uten sild.
Oppgang og fall for skipsfarten i Bovallstrand
Fraktefarten då? Det harde været i Bovallstrand fostret mange barske sjømenn, og de kom til nytte i frakteflåten. Men på 30- og 40-tallet ble også denne industrien utsatt for ødeleggende reformer. Denne gangen i form av jernbane og lastebiler som overtok stadig flere av de kortere strekningene. Plasskrevende gods som skulle fraktes over lengre avstander, ble samtidig presset hardt av mer moderne stålfartøy som var sikrere og mer effektive enn de gamle treskutene i Bovallstrand. Likevel nølte sjøfarerne her med å investere ettersom stålfartøyene kostet mange penger og man var redd for å sette seg i gjeld. Snart var den kommersielle fraktefarten i Bovallstrand en saga blott.
Steinbruddene
Heldigvis hadde området rundt Bovallstrand store forekomster av stein som var sterkt etterspurt ute i verden. De store steinbruddene skrek nå formelig etter arbeidskraft. Men, alltid dette men, verdensdepresjonen på 30-tallet gikk hardt ut over forretningene og omtrent samtidig begynte byarkitektene å bruke asfalt og betong i stedet for stein i sine tegninger. Så der står de, Bovallstrandsboerne. Med sin stein, som ingen vil ha.
Hva skjer da? Hvor tar alle veien? Hvordan forsørger de seg? Noen flytter, andre pensjonerer seg. Mange begynner å arbeide i turistbransjen som har vokst seg stadig sterkere med årene. En del begynner med helt andre ting, f.eks. byggefirmaer og båtverft. Og noen satser etter hvert på å bygge dører…
Vår arv & vår historie
Bovalls Dörrbyggeri ligger i Bovallstrand, et tettsted ved Bottnafjorden i Sotenäs kommune i Bohuslän. Helt fra starten, i 1943, da vi lagte de første dørene for sjøboder og eneboliger i kystsamfunnet, var det viktig med robuste, værbestandige materialer og skikkelig dørhåndverk.
Vårt håndverk & vår kunnskap
Kvalitet og håndverk ligger oss varmt om hjertet. Å lage dører er et unikt og personlig preget håndverk, som føres videre mellom generasjonene. Dørene produseres alltid av en og samme håndverker, som følger døren fra valg av tre til ferdig produkt.
Våre valg av tre & opprinnelse
For oss er treets kvalitet like viktig som dets opprinnelse. Treets struktur inneholder avtrykk fra naturen, og hver bit, hvert panel, hver karm og hver list er unik. Dørene bygges derfor med stor respekt for råvarene som naturen har brukt årtier på å produsere. Med havet i vest og naturen rundt hjørnet fra snekkeriet, er det naturlig for oss å engasjere oss i bærekraftsaker. Et viktig skritt er arbeidet med FSC®-merket tre.
